Som ved den gamle ordninga skal sykdom, skader og dødsfall hos den som har ansvar for drift av jordbruksforetaket ha første prioritet.
Adgangen til å benytte egenmelding ved sykdom er imidlertid tatt bort, brukeren må derfor ha sykmelding dersom vilkåra for sykdomsavløysing skal gjelde ved bruk av landbruksvikar.


Landbruksvikartilbud i Nærøy, Vikna, Leka og Bindal.


Ytre Namdal Landbrukstjenester administrerer ordninga, og ser det som en prioritert oppgave å etablere ei best mulig ordning innafor de rammene vi får tildelt fra fylkesmannen. 

I Nærøy, Vikna og Leka får vi for 2011 til sammen tilskudd over jorbruksavtalen til 1,80 årsverk, en liten økning fra tidligere år. 

For Bindal i Nordland fylke vil tilskuddet dekke omlag 0,7 årsverk. Det er viktig å merke seg at  det ikke er noe krav at avtalemidlene det enkelte år må benyttes eksakt kommunevis i forhold til tildelingsnøkkelen. Bruken av beredskapen vil være i forhold til etterspørselen og behovet innafor yttergrensene.

Ekstra tilskudd fra kommunene bidrartil å øke stillingsressursen, og vil så langt det er råd benyttes slik at den enkelte kommune tilgodeses i forhold til tildelingsandel, for eksempel ved plassering av faste stillingsandeler.

Det meste av stillingressursen er nå bundet til faste stillinger. Beredskapen blir ikke så fleksibel som ønskelig, men den blir reell ettersom den kommer i tillegg til annen planlagt avløsning. I et arbeidsmarked hvor det er liten tilgang på kvalifiserte folk som kan ta deltidsoppdrag på kort varsel, tror vi dette vil være den beste løsningen. Det kan bli perioder med underdekning, andre tider kan det bli mangel på oppdrag.



Bestilling av oppdrag:

Til vanlig ved å ringe Y.N. Landbrukstjenester, tlf 74 39 56 06.

Utenom arbeidstid og ellers når kontoret ikke er betjent, blir telefonen viderekoblet.



Avtale om bruk av ledig landbruksvikar.

Ettersom vi har bundet opp en stor del av landbruksvikar-ressursen i faste stillinger, er det behov for å inngå avtaler med bønder som kan forplikte seg til å ta i mot og sysselsette landbruksvikarene på kort varsel i perioder det ikke er etterspørsel etter sykdomsvikar, for å unngå at vikaren blir gående uten oppdrag.  
Med mange slike avtaler  vil vikarene kunne gjøre seg kjent på brukene i distriktet de skal betjene, samtidig som det er et tilbud om svært rimelig arbeidshjelp.

 
 -   Avtale kan inngås for minimum 3 dager pr år

 -   Leiekostnad for avtaledager blir etter samme dagsats som ved sjukdom. Utenom og utover avtale økes dagsatsen med kr 150 på hverdager og kr 500 i helger (lør- søn- og helgedager).


Gjeldende leiesatser for 2012:

Kr 1300 for full dag ved sjukdom, tilsvarende maksimal dagsats for refusjon av sjukdomsavløsning.

Leie av landbruksvikar koster :  

                                                 Dag            Halv dag         Time
Sykdom                                     1.300             650            

Annen avløsning - kvardag      1.450            725             195

Annen avløsning - helg             1.800             900              250


I prisen er alle kostnader inkludert,  mva kommer i tillegg.

Hovedregelen er at det blir belasta for hele dager. Dersom arbeidsdagene over tid blir lenger enn normalt, kan det etter nærmere vurdering være aktuelt å fakturere for tilleggstimer også ved sykdom.

Dagsats ved sykdom tilsvarer maksimal refusjonssats for sykdomsavløsning, så for de fleste brukere blir det ingen egenandel annet enn rente på forskuttering av moms.
Til sammenligning koster godt kvalifisert avløser  fort 1500-2000 kr dagen når sosiale kostnader og kjøring er tatt med!


Hvordan handterer vi landbruksvikar-beredskapen?

De fast tilsatte er grunnbemanninga i ordninga, men eventuell ledig stillingsressurs utover dette vil bli brukt til å ta "toppene", det er nå en gang slik at bønder ikke blir sjuke etter  fast turnus! 
Ringavløsere og deltids-/tilkallingsavløsere som er kvalifiserte og har beredskapsavtale, kan benyttes i ordninga. 
Landbrukstjenesten sin oppgave blir blant annet å sørge for at ressursen blir fordelt mellom  de som blir sjuke og har behov for hjelp.

Fast ansatte landbruksvikarer kan leies ut til ferieavløsning eller andre oppdrag dersom det i perioder ikke er oppdrag med sykdomsavløsning, men da til en høyere pris.


Fordelig av landbruksvikarene:  

Nærøy og Vikna:  1 fullstilling + flere delstillinger

Full stilling med hovedarbeidsområde Nærøy og Vikna

 Vakant

Børge Eide er fra før ansatt som beredskapsavløser i Ytre Namdal Landbrukstjenester for Nærøy og Vikna. Fra jan 2008 går denne stillingsressursen inn i landbruksvikarordninga. Børge er i tillegg klauvskjærer. Da klauvskjærerbehovet stadig øker, vil denne tjenesten få større andel av Børges tidsressurs.


Leka (øya):         1/4 stilling 

Jacob Andreas Sandvik er fra 24/11-08 tilsatt som landbruksvikar i 25 % stilling med Leka kommune (øya) som hovedarbeidsområde. 
Stillingsandelen vil i gjennomsnitt være omlag 40 timer i måneden, men Jacob vil være noe fleksibel.


Bindal, Gutvik (Leka), Nærøy:  - 1 stilling

Frank Pedersen, Bindalseidet  er tilsatt i minimum 70 % stiling Stillingsstørrelsen som landbruksvikar er 0,7 årsverk med sentralt tilskudd, i tillegg yter Bindal kommune tilskudd til 0,3 årsverk.
 

Etter den nye ordninga kan avløserlag få tilskudd til å ansette landbruksvikarer. Normen er ett årsverk pr 150 foretak med rett til å søke tilskudd til avløsning ved sykdom. Lag som får slikt tilskudd, skal også tilby tjenesten til foretak som ikke er medlemmer.

Som ved den gamle ordninga skal sykdom, skader og dødsfall hos den som har ansvar for drift av jordbruksforetaket ha første prioritet. Leiesats ved sykdom er  tilsvarende maksbeløp for refusjon av kostnader til sykdomsavløsning. Når det ikke er behov for sykdomsavløsning kan landbruksvikaren benyttes til annen avløsning, men da kan utleiesatsen settes høyere.



I hele avløserlagets historie har avløysing ved sjukdom vært et viktig og prioritert område.  I 2007 lønna avløserlaget ut til sammen 8 årsverk på denne avløysingsforma i Nærøy og Vikna. Sjukdomsavløysinga som landbruksvikarordninga kan dekke, utgjør under en fjerde-del av dette. 

Av mer enn hundre bestillingsoppdrag i 2007 var en betydelig del i forbindelse med sjukdom. Dette viser at avløserlaget er en betydelig sikkerhetsfaktor for svært mange av medlemmene våre. Om antallet har krympet betraktelig de siste åra, har vi fremdeles et lite antall deltidsavløsere som tar tilkallingsoppdrag. Disse utgjør en betydelig del av beredskapen vår.

"under forutsetning av at det inngås avtale med Ytre Namdal Avløserlag om et beredskapsopplegg for sykeavløsningsordning i landbruket, og der bl.a eventuell økonomisk kompensasjon fra kommunen inngår. "

•  

  1. Nærøy kommune går inn for at det etableres en beredskapsordning for sykdomsavløsning i landbruket slik det er skissert i brev dat de. 04 fra Ytre Namdal Avløserlag.

  2. Nærøy kommunes bidrag til beredskapsordningen settes til kr 40.000,-"

Styret i avløserlaget vedtok deretter:

"Ytre Namdal Avløselag går inn for at det opprettes ei kombinert 100% stilling som beredskapsavløser ved sjukdom og klauvskjærer, som innebærer:

1. Avløsning ved sjukdom i Nærøy kommune skal prioriteres, klauvskjæring utføres i perioder uten slik etterspørsel.

2. Dersom det kun er behov for å utføre fjøsstell i avløsningssammenheng, skal det legges opp til klauvskjæring mellom fjøstidene.

3. Ved ansettelse avtales det lønn for stillingen, som spesifiserer grunnlønn og eventuelle tillegg.

4. Det må utarbeides instruks for stillingen

5. Det forutsettes at alle kostnader til lønn og administrasjon skal dekkes inn ved fakturering til tjenestemottaker ved full sysselsetting.

6. Det kommunale tilskuddet på kr 40.000 må være en buffer i forhold til sysselsettingsgrad, eventuelt som bonus for god organisering.

7. Den som ansettes må gis nødvendig opplæring i klauvskjæring.

8. Stillinga lyses ut internt blant ansatte i Ytre Namdal Avløserlag."

Etter intern utlysing ble Børge Eide tilsatt, og begynte i den kombinerte stillinga 1/6-2005.

Vikna kommune hadde også lagt ned sin landbruksvikarstilling; det var derfor aktuelt å søke om tilskudd til beredskapsordninga også fra Vikna, med den forutsetning at beredskapsavløseren  skulle være til disposisjon for viknabøndene.

Fra 2005 har Vikna kommune bidratt med halvparten så mye tilskudd som Nærøy; dette står i forhold til landbrukssysselsettinga i de to kommunene.